Mesteroppgave ble veileder i klinisk fotografering
Med implementeringen av nye læreplaner i mesterutdanningen høsten 2016 ble det det mulig å lage en mesteroppgave i faglig fordypning. Fotografmester Øystein Horgmo ved Rikshospitalet valgte å lage en veileder i klinisk fotografering som sin mesteroppgave.
–I Norge er det rundt ti fotografer som driver med klinisk fotografering. Når vi tar kliniske foto er ikke fokuset på kreativitet. Vår jobb er å sørge for at bildene er sammenlignbare over tid, tydelig viser diagnosens særtrekk og har korrekt fargegjengivelse og proporsjoner. Ideelt sett er det bare pasientens utseende som skal variere i bildeserier tatt over tid. Alt annet skal vare konstant – utsnitt, posisjonering, farge, lys og forstørrelse. For å kunne utføre denne oppgaven må vi, i tillegg til det fotografiske håndverket, ha kunnskap om anatomi, fysiologi, sykdomslære, smittevern og personvern, forteller fotografmester Øystein Horgmo.
Horgmo hadde i bakhodet at mesteroppgaven skulle komme til nytte i det daglige arbeidet da han startet på mesterutdanningen. Valget falt på en veileder i klinisk fotografering.
–Når jeg først skulle skrive en mesteroppgave, ville jeg lage noe vi ville få bruk for senere. Jeg mener at min oppgave dokumenterer hvordan vi gjør klinisk fotografering i dag. I tillegg er oppgaven til nytte for arbeidsgiver, da veilederen kan brukes til lærlinger og nyansatte fotografer. Boken er en dokumentasjon på våre standarder og prosedyrer og kan brukes til intern kvalitetssikring. Det er viktig å understreke at dette ikke er en fullverdig lærebok. Klinisk fotografering kan bare læres gjennom praksis og veiledning av kyndige fagfolk.
Involverte fagmiljøer
–For meg var det viktig å få innspill av de andre i faget da jeg skulle utarbeide veilederen. Jeg involverte de ansatte på vår avdeling og en annen fotografmester, Bård Kjersem på Haukeland, for å utvikle produktet. Det var viktig å få inn flere eksperter slik at vi kunne få en felles enighet om hvordan klinisk fotografering gjøres i Norge. Veilederen skulle også gjenspeile internasjonale standarder. Internasjonalt er det mange flere som driver med klinisk fotografering enn i Norge.
–Her i landet er det ti fotografer som gjør denne type fotografering på heltid. I England, der dette har blitt en egen yrkesgruppe, teller de nå ca. 500, forteller Horgmo.
Selv om Horgmo og de andre fotografene er få i antall så hevder de seg godt internasjonalt. I internasjonale konkurranser har Horgmo mottatt både sølv og bronse for sine kliniske fotografier.
Fotografenes bilder er viktig dokumentasjon
–For leger er det viktig å ha gode bilder slik at de kan se eventuelle endringer over tid. Da må du ha fagkunnskap og kunne bruke denne kunnskapen til å ta de beste bildene innenfor denne «sjangeren». For legen er bildene uvurderlig dokumentasjon, i tillegg til den skriftlige journalen. Vi lever i en verden der det visuelle blir viktigere, derfor er også kunnskap innen klinisk fotografering også blitt et viktig fagfelt, sier Horgmo.
Synliggjør håndverkskompetansen
Horgmo er også stolt over, og ser viktigheten av, å vise fram håndverkskompetansen i et ellers akademisk miljø som det er ved sykehuset.
– Siden vi alle er uniformert med hvite sykehusklær tror mange at vi er leger eller sykepleiere. Vi går derfor med skilt som tydelig viser at vi er fotografer. Håndverkere som bidrar til det beste for pasienten. Vi møter veldig mange, både pasienter, helsepersonell og studenter, så det er en stor gruppe vi viser oss fram til. Det er mange misforståelser om foto som fag, og det er viktig a vise at arbeidet vi gjør har høy kvalitet fordi vi har den fotografiske fagkunnskapen, ikke fordi vi har det dyreste utstyret, avslutter Horgmo.