Årsavgift
Hvorfor betale årsavgift og hva går avgiften til?
I forbindelse med innføring av mesterbrevloven på midten av 1980-tallet, vedtok Stortinget at mesterbrevordningen skal finansieres ved at mestere som benytter mestermerket og mestertittelen i sin markedsføring, skal betale en årlig avgift til Mesterbrevnemnda. Det er denne avgiften som finansierer all drift og utvikling av mesterbrevordningen, så det er dermed den enkelte mesters innbetalte avgift som gjør at vi i dag har en aktuell og oppdatert mesterbrevordning i Norge.
Du er med på å åpne dørene for nye mestere
Kjernen i hele ordningen er den kompetansen mesteren har oppnådd når han eller hun tildeles mesterbrev. Dagens mestere fikk mulighet til å utdanne seg til mester fordi tidligere mestere hadde innbetalt sin avgift til ordningen. Når dere i dag innbetaler deres årsavgift, gjør dere det mulig for neste generasjons håndverkere å opparbeide seg samme kompetanse, og bli mestere i sine fag. Hele mesterbrevordningen hviler på dette systemet.
Det er Mesterbrevnemnda som med bakgrunn i mesterbrevloven fastsetter kvalifikasjonskravene som skal gjelde for å få tildelt et mesterbrev. Kravene fastsetter nemnda i nært samarbeid med de ulike fagenes bransjer, og dette gjøres blant annet ved at bransjene deltar i arbeidet med å utvikle læreplanene som gjelder for hvert enkelt mesterfag, og som beskriver den kompetansen den enkelte mester skal tilegne seg gjennom praksis i eget fag i kombinasjon med mesterutdanning.
Mesterbrevnemnda godkjenner også hvem som kan tilby mesterutdanning. I dag er dette Folkeuniversitet, blimester.com og Norges grønne fagskole – Vea. Nemnda har ansvaret for kvaliteten i mesterutdanningen, og følger opp tilbyderne. Mesterbrevnemnda behandler også alle søknader om mesterbrev. Det finnes flere veier til mesterbrev, og totalt behandler nemnda ca. 700 søknader i året.
Viktig for håndverksfagene og samfunnet
Mesterbrevet er en formell kvalifikasjon som er viktig for håndverksfagene og samfunnet. Mesterbrevnemnda arbeider for å styrke anerkjennelsen av denne kompetansen, både overfor myndighetene og samfunnet generelt. Dette gjør vi blant annet ved å se på mulighetene for å få innplassert mesterbrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, NKR, som viser hvilket nivå kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er plasserte på i forhold til hverandre. Men for å sikre riktig innplassering, må den kompetansen mesteren har opparbeidet seg gjennom arbeid gi større uttelling i rammeverket enn det som er mulig i dag.
Lovbeskyttet tittel og merke
Bruken av mestertittelen og mestermerket er lovbeskyttet. Hvem som til en hver tid har lov til å bruke tittel og merke går fram av mesterregisteret. Den enkelte mester kan knytte mesterbrevet sitt til en bedrift, som så lovlig kan markedsføre seg som mesterbedrift. Disse opplysningene er også registrert i registeret.
Flere mestere kan knytte mesterbrevet sitt til samme bedrift. I mesterregisteret vil denne bedriften da framkomme med alle mesterne sine, og hvilket fag de har mesterbrev i. Vi ser en økning i antall bedrifter som ser nytten av å kunne vise fram alle mesterne sine i mesterregisteret.
Med mesterregisteret som utgangspunkt, følger Mesterbrevnemnda opp ulovlig bruk av mestertittel og mestermerke. Med hjemmel i loven ilegger nemnda overtredelsesgebyr i slike saker. Oppfølgingen av ulovlig bruk bidrar til en styrket ordning og at vi opprettholder mesterbrevets status.