Ingen koronademper for bunadssølv

Det var ikke jeg som valgte filigranssølvsmedfaget, det var filigran som valgte meg, sier Gry Grindbakken. Hun er en av landets fire mestere som utfører arbeider bygget opp av tråd og kuler i edelt metall. Etter å ha drevet enkeltmannsforetaket Fili i 19 år, satset hun i fjor stort og kjøpte et lokale på bryggekanten i gamle Stathelle. Her etablerte hun Galleri Grindbakken – et sted for filigran, håndverk, kunst, utstillinger, happeninger, gjesteplasser og mye annet. Så kom koronaepidemien. Hvordan har det gått for gründervirksomheten?   

–Det er vår og høysesong for bunadssølv – og koronakrisen har ikke lagt noen demper på bestillingene. Selv om det tilfeldige smykkesalget bråstoppet 13. mars, har jeg hatt en god bestillingsliste å jobbe med. På grunn av restriksjonene for folkeansamlinger har jeg måttet utsette noen utstillinger, men det er ingen krise. Jeg har alltid mye å gjøre og kanskje dette er tiden for nytenkning også? 

Arvesølvet må bringes videre
At Gry Grindbakken har det travelt, er det ingen tvil om. Hun er medlem av Norske Kunsthåndverkere, Gullsmedforbundet, Norske Husflidhåndverkere og en gründergruppe. I tillegg er hun med gruppen som skriver nye læreplaner for filigranssølvsmedfaget. 

–Og jeg har min første lærling, samt en student fra kunsthøyskolen i Oslo som sitter på en av gjestepultene, legger hun til. – Skolen er stengt og hun leier hos meg. For meg er det viktig å bringe kunnskapen og søljetradisjonen videre på en verdig måte. Det betyr ikke at vi må gjøre alt som før – det går fint an å skape noe nytt i tråd med tradisjonen. 

Hun er også svært opptatt av samarbeid mellom filigransølvsmedene i Norge. –Som stipendiat jobbet jeg med å samle et nettverk. Ved hjelp av Kari-Anne Pedersen på Norsk Folkemuseum og min filigransølvsmedmester-kollega Hilde Nødtvedt arrangerte vi en fagdag for filigransølvsmedene på Folkemuseet. Vi klarte å spore 50 personer – og 17 stilte på seminaret. Det synes jeg er bra! Vi har ikke hatt tradisjon for å samarbeide eller ha særlig kontakt med hverandre, men det har løsnet litt etter den fagdagen. Vi er så få at vi ikke må se på hverandre som konkurrenter, men kollegaer. Det er kunder nok til oss alle. Vår utfordring er de større firmaene som tilbyr masseprodusert bunadssølv, og som gjerne markedsfører det med å være håndlaget, noe det overhodet ikke er! Jeg mener kundene blir villedet, for hva er definisjonen på håndlaget?  100%, 50, 20 eller 10%?

Noen gladhistorier fra koronatiden?
–Min læremester Arnt Darrud og jeg har hatt oppdraget med å lage det nye fylkesordførerkjedet til Vestfold og Telemark fylkeskommune. En spennende oppgave! Og så må jeg legge til at det har dukket opp så utrolig mange bra webinarer den siste tiden. Koronaepidemien har fått folk til å tenke nytt, og det er bra. Jeg tror også folk blir mer bevisst på å handle lokalt og at alt det ekte vil være ekstra viktig fremover; ekte håndverk, lokalmat, nisjebutikker… Om jeg kan komme med en anbefaling til folk er det dette: Vær bevisst, handle lokalt, vær så snill, avslutter Grindbakken. 

Fakta:
Gry Grindbakken
har bakgrunn fra folkekunststudier, svennebrev og mesterbrev, og har fordypet seg i filigransarbeid gjennom sin utdanning  fra Høgskolen i Telemark, avdeling Folkekunst og deretter læretid hos sin velkjente læremester Arnt Darrud på Gvarv.
Gry var også 3-årig håndverkstipendiat hos Norsk Håndverksinstitutt.

Se også:
www.grygrindbakken.no
https://www.instagram.com/grygrindbakken/
https://www.instagram.com/galleri_grindbakken/
https://www.facebook.com/GGrindbakken/
https://www.facebook.com/gallerigrindbakken/

 Foto: Haakon Sundbø