Høster frukter på byens tak

Taket skal både stoppe flom og gi mat. Anleggsgartnermester Sigurd Boasson dyrker grønnsaker på taket og forsker på urban dyrking. Bytakene blir grønne lunger. Men nå skal de gi ferske, superlokale grønnsaker også.

 

–Vi har bygget takhager i mer enn ti år, forteller Sigurd Boasson. Han er daglig leder i bergensbedriften Svein Boasson AS. Nå har han tatt takhagene et skritt videre.

Forskningsprosjekt
–Vi har hatt fokus på at takflatene skal tas i bruk til opphold og rekreasjon og vare en del av grøntstrukturen i byen, forteller han og viser rundt på taket til firmaets eget bygg på Kokstad. Der er det tre helt forskjellige takflater: Ett med sedum, ett med stauder og urter og ett med takhage. Nå er takhagen utvidet med mattak.

– Vi hadde et forskningsprosjekt sammen med Snøhetta, Universitetet i Bergen og Stend videregående skole der vi så på muligheten til å utvide dette begrepet til også å gjelde dyrking. Så bygde vi vår egen visningshage, forteller han.

Det dreier seg om LOD; lokal overvannsdisponering.
–Det ordet må vi alle lære nå. Det kommer inn krav om at så og så mye vann skal holdes tilbake på en tomt, forklarer Boasson.

Bærekraftig
LOD er for å hindre flom. For anleggsgartnermesteren handler takhagene også om bærekraft og sirkulærøkonomi. Grønnsakene dyrkes i knust tegl som er gjenvunnet, kompostjord som er gjenbrukt og litt Leca for at jorden ikke skal bli for tung. I tillegg er det blandet inn biokull i jorden – det gir karbonlagring, og det bidrar også til lettere vekt.

–Treverket er kjerneved av malmfuru som ikke er tilsatt noen ting. Planteomrammingene er aluminium. Det er fordi det ikke avgir giftstoffer til jorden, men også fordi det skal kunne skrus ned igjen her og brukes på et annet tak. De er evigvarende. Så bruker vi bare økologisk gjødsel og dyrker etter økologisk metode. Det passer godt inn i en sammenheng der vi dyrker på tak og ikke kan bruke maskiner, konstaterer han.

Regn i Bergen
Det betyr slike detaljer som at bønner og poteter vokser i samme bed. Økologisk blodmel brukes til å gjødsle for å gi jorden nitrogen. Om mulig er det enda bedre enn vanlig nitrogengjødsel, ifølge fagmannen. Og i den grad det må vannes i Bergen, er det takvannet som brukes.

– Vi har bygget dette for å vise at det går an å drive urbant landbruk i by, sier Boasson.
Siden mattaket ble kjent, har han ikke gjort stort annet enn a snakke om det, føler han. Blant annet har han vært i Landbruksdepartementet for å presentere prosjektet.

Serveres i samme bygg
– De holder på med en strategi for det urbane landbruket. Jeg har spilt inn i det arbeidet at de bør regulere at også takflatene skal tas i bruk. Til hager, men også til rekreasjon og opphold. Dyrking av kortreist og klimavennlig mat på taket, som kan serveres i restaurant i kjelleren, beskriver han.
Det er en kjent idé for de aller beste og de aller mest miljøprofilerte restaurantene. Verdens to beste restauranter – franske Mirazur og danske Noma – har egne hager.
Central i Lima i Peru, som pleier å plassere seg mellom plass fire og seks på ≪verdens beste≫-listen, er en av mange som dyrker sine egne urter nettopp på taket. I Norge har Clarion Hotel The Hub fått solid PR på grunn av takåkeren sin med urter, salater og spiselige blomster som serveres noen etasjer lenger ned.

Forurenses ikke
– Det blir veldig lite forurensning i hagen. Plantene tar ikke til seg luftforurensning, og du skal jo vaske salaten for du spiser den uansett. Sprøytemidler bruker vi ikke, sier Sigurd Boasson.
På sitt eget mattak har han ruccola, beter, koriander, reddiker, purre, grønnkål, pastinakk, spinat og squash. Det må være litt robuste vekster. Selv nå vinterstid byr beter, grønnkål og purre på grønnfarge på taket. I fjor sommer og høst dyrket han poteter, jordskokk, sukkererter, kålrot og mange forskjellige salater i tillegg. Prosjektet Takhager 1912 i Bergen, der Svein Boasson har anlagt takhage, har sitt eget hagelag.

Foreløpig er de aller fleste kvadratmeterne med grønne tak, basert på sedum – bergknapp.
– Det er den enkleste formen for grønne tak. Jeg er opptatt av at vi skal ta takflaten i bruk og ikke ha det grønne bare for grønnmalingens skyld, sier Boasson.