– Jeg er jo på en måte «født» inn i bakeribransjen. Det vil si, jeg var den av oss søsknene som hadde interessen, og dermed ble det jeg som overtok. Og mesterbrevet var en naturlig del av forberedelsene til å gjøre det.

Ann-Karin Guttormsen i Asbjørn m. skoglund Bakeri er konditor- mester, og daglig leder i selskapet. Hun legger ikke skjul på at det var viktig for henne å ha mesterbrevet for å gå inn i en slik stilling, selv om hun allerede fra barnsben av tumlet rundt i bakeriet til bestefor- eldrene.
referanseTradisjonsrikt
– Det startet ganske så smått i 1930, der besteforeldrene mine stekte 6 boller om gangen og reiste rundt på Øya (Hafslundsøy) og solgte dem. etterhvert kom søskenbarnet deres inn i bildet også, og syklet i stadig større sirkler for å selge bakverket. nå er det altså meg, som 3. generasjon, som er i ledelsen. Det har vært en rivende utvikling i alle disse årene, og delvis på grunn av en noe «underlig» politisk styring er det ganske tøft for mange av bakeriene her i landet. Faktisk var det slik at over halvparten av bakeriene slet med underskudd i fjor. selv med 16 år som daglig leder for selskapet husker hun godt hvordan mesterbrevutdanningen gav en ekstra dimensjon til faget, og ikke minst betydde en trygghet når hun skulle overta.
– Jeg hadde ikke greid dette uten støtte fra mannen min, som er utdannet mekaniker i tillegg til baker. med oss i «teamet» har vi også sønnen vår, som er utdannet baker. Dog ikke mester ennå – men jeg er sikker på at det kommer etter hvert. til tross for klare advarsler fra sin mor tar han nemlig sikte på å fortsette i familiebedriften, smiler hun.
Herlig yrke
– Det er jo et herlig yrke da, sier hun nesten litt drømmende. Hun lukker øynene og ser for seg de gyldne brødene og kakene som kommer ferdigstekte ut av ovnen, og lukten som brer seg i lokalet.
-Det er jo ingen duft som er deiligere enn det, erklærer hun bestemt. men i tillegg til å elske sitt yrke må man kunne sin busi- ness, og ikke minst kalkuleringen er viktig om man skal drive butik- ken vellykket i dag, slår hun fast:
– På grunn av importen som skjer, er vi i ferd med å knekke sammen som bransje. en rekke merkelige regler som sier at man kan importere halvfabrikata, men ikke råvarer gjør at vi konkurrerer på helt skrekkelige premisser. Vi havner opp i problemstillinger som er veldig vanskelige fordi vi gjerne vil levere gode, sunne og ferske varer fra bakeriene våre. Kjedene kan importere halvfabrikata, men vi får ikke lov til å importere korn til å blande inn i brødene våre. eller for å være mer konkret: Importvernet skaper store problemer for oss, så vi er veldig spente på hva som vil komme til å skje nå som vi har fått et regjeringsskifte, slår hun fast. Det hjelper heller ikke at de ikke har våget å øke prisene de siste par årene til tross for at prisene på råvarer stadig øker, og det samme gjør lønningene til de ansatte og andre daglige kostnader.
– Så det nytter ikke bare å være flink i konditorfaget?
– Akkurat. med de konkurranseforholdene vi har i bransjen, vil jeg kanskje si at nettopp den tilleggskompetansen mesterbrevet står for, betyr et være eller ikke være for mange av bedriftene. Og omskifte- ligheten er voldsom. Lokalet vi er i nå ble vi oppringt om rett før helgen, og tok over et par dager seinere. Om man ikke har en solid bakgrunn og et godt utbygget logistikkapparat i slike tilfeller, kan man lett begå feil som vil kunne få mye å si for driften. men vi har faktisk 6 utsalg i distriktet nå, og det gir oss en del fleksibilitet, selv om det fortsatt er vanskelig å beregne hvor mye man skal lage av de forskjellige kvalitetene, slår hun fast.
Advart
– Du nevnte at du har advart sønnen mot å ta over. Hvorfor det?
– nåja, det er jo flere grunner til det. For det første har han jo selv sett hvor mye vi jobber, så det i seg selv burde vel være en pekepinn. men som sagt er det jo også en del utviklingstrekk ved bransjen som er viktig å være klar over. Han har imidlertid gjort sine valg og da er det klart vi støtter opp om det, og vi har også rådet ham til å tamesterutdanningen. Kombinasjonen av å kunne sitt fag og være bevisst på både markedsføring, salg og ledelse samt kalkulering, er viktig å ha med seg om man skal ta over en bedrift, ingen tvil om det, sier hun med ettertrykk.
– Hadde du greid deg i denne bransjen uten mesterbrevet tror du?
– Vel, det er jo vanskelig å svare på. men jeg er ganske sikker på at det hadde blitt veldig mye vanskeligere, og sjansen for å kunne gjøre feil, ville blitt mye større. slik det nå er, har man en bakgrunn og en dokumentert utdannelse som betyr at man kjenner seg trygg. Og det er kanskje det viktigste, når alt kommer til alt: At man har en faglig trygghet som strekker seg ut over utøvelsen av sitt primæryrke, og som viser at man også er rustet for å drive business på en skikkelig måte, sier hun til slut