Malermester og frontfigur
Hun vokste opp med lukten av maling og jutestrie. Hun ble Bergens første kvinnelige malersvenn før hun utdannet seg til malermester. Og hun har kjempet en kamp som gjør det mulig for kvinner å velge utradisjonelle yrker, uten at det går på bekostning av det ufødte liv. Grethe Urdal liker ikke å promotere seg selv, men hun har all grunn til å gjøre det.
Tekst: MONA BIDNE
Foto: Rune Ulvik, BA
Les flere artikler fra Mestern nr 3 på nett
Som tenåring hadde hun først lyst til å bli sykepleier. Men etter å ha blitt med malermesterpappaen Aksel Urdal på jobb lørdager og i ferier, så forsto hun at det var lukten av maling og jutestrie hun elsket. Faren advarte henne mot maleryrket, som han mente kunne være for tungt for henne. Men 1. juli 1977 kunne Bergens Tidende presentere Bergens første utlærte kvinnelige malersvenn. Det var ingen selvfølge at Grethe Urdal skulle komme så langt. Det var stor motstand mot kvinnelige lærlinger, og hun ble avvist alle de stedene hun søkte. Takket være utrettelig mas, klarte hun imidlertid å overtale faren til å ta henne inn
som lærling.
– Han var en veldig flink, men også en veldig streng læremester som viste meg at maleryrket ikke er en dans på roser, men kan være ganske beintøft. Jeg visste at jeg bare måtte takle det, og sto på hver eneste dag uten å klage. Han lærte meg gamle malingskunster som ådring, lasering, marmorering og gullblad – og jeg måtte også lære meg alt innen tapetsering, forteller Grete Urdal.
Frekk i kjeften
– Etter svenneprøven bar det ut i jobb som eneste jente på arbeidsplassen, og det førte til mange rare episoder. Det var jo nær sagt uhørt at det kom en jente inn i det mannsdominerte yrket. Det manglet ikke på trakassering og grove vitser, men jeg oppdaget hvilken kraft og makt ord og kroppsspråk har, og kom meg alltid ut av de forskjellige episodene. Jeg er, og har alltid vært, litt frekk i kjeften når det trengs og kom gjerne med enda grovere vitser enn gutta fortalte. Når de kledde veggene i spisebrakka med lettkledde jenter gjorde jeg det samme med bilder av lettkledde gutter. Dette gjorde at jeg ble respektert som en av gutta. Jeg tror i det hele tatt at jenter som velger yrker der det er flest menn må være litt tøffere.
Grethe Urdal er ikke bare tøff, men også målrettet. I 1978-79, etter svennebrevet, tok hun utdanning i regnskap og kalkulasjon ved Bergen Bedriftsleder-skole – og deretter mesterbrevet ved Statens Teknologiske Institutt i 1981. Med det ble hun også omtalt som den første kvinnelige malermester «i nyere tid». 
Likestillingsministeren og Aftenposten kom over fjellet
– Mesterutdanningen var utrolig spennende. Den ble gjennomført som et intensivkurs på Vangseter for rundt 30 deltakere fra hele landet, forteller hun. Jeg jobbet da hos malermester Erling Nordgulen i Bergen – en veldig dyktig malermester. Der jobbet jeg frem til 1986 da jeg ble gravid. Som maler jobber man jo med både tungt arbeid og diverse løsemidler som kan være skadelige for fosteret. Jeg tok derfor kontakt med Malersvennenes Forening og spurte hva jeg skulle gjøre i min situasjon. De hadde aldri hatt noen jenter som medlemmer, så de var helt maktesløse og lei seg for ikke å kunne hjelpe. Jeg oppsøkte så trygdelegen på Bergen trygdekontor og spurte om hva jeg kunne gjøre for å verne om mitt ufødte barn. Han avviste meg kontant og sa at når kvinner i oljebransjen greier seg bra, måtte jo jeg også kunne klare meg i mitt fag. Uten sykemelding måtte jeg jo bare fortsette å jobbe, og også sjefen synes det var en fortvilet situasjon for meg.
– Så gikk det jo galt en dag da. Jeg jobbet med tapetsering i et klasserom med 4 meter høye vegger og dro tunge limspann og fire meter lange glassfiberstrie-lengder opp og ned fra et stillas. Mens jeg holdt på med dette, merket jeg plutselig at jeg blødde igjennom malerbuksen min. Jeg kastet meg i bilen og kjørte til legen min, som så henviste meg til KK-sykehuset i Bergen. Her ble det konstatert at deler av morkaken hadde løsnet. Med ro og hvile gikk det heldigvis fint med den lille jenta i magen, men det gikk en liten «faen» i meg over all den manglende forståelsen for vern av det ufødte liv, så jeg kontaktet BA avisen for å belyse min sak. Til slutt kom likestillingsombudet med Aftenposten til sykehuset for å intervjue meg. Jeg gikk da hardt ut for å advare andre jenter mot å velge utradisjonelle yrker fordi de ikke hadde noen rettigheter ved graviditet. Heldigvis ble saken min tatt opp i Stortinget ved sosialminister Tove Strand Gerhardsen på slutten av 80-tallet. Det ble da vedtatt en ny lov om at kvinner i utradisjonelle yrker, der det ikke er muligheter for omplassering, skal få ta ut permisjon umiddelbart. Hun legger til at hun ikke hadde tenkt så mye på denne loven siden da, før nå nylig når en venninnes gravide datter fikk glede av den samme loven.
Fire lag mestere i familien
Babyen som Grethe Urdal bar i magen er nå trettiseks år og er utdannet psykiatrisk sykepleier. I 1991 kom Irmelin til verden og har tatt både svennebrev og mesterbrev i malerfaget. Dette med maling ligger i det hele tatt til familien, for med far, bror, Grethe og datter har familien talt hele fire malermestere. Etter at Grethe Urdal ble uføretrygdet på grunn av spondylose i ryggen, begynte hun i 60 prosent stilling i brorens Malermester B.A. Urdal AS. Der tok hun kurs som faglig leder/instruktør. Til sammen har hun hatt ansvar for hele 13 lærlinger som alle har fullført svennebrevet.
Hvor viktig er denne kompetanseoverføringen for faget og for rekrutteringen til bransjen?
– Det er alt for dårlig rekruttering til maleryrket. Bransjeforeningene skulle vært mer pågående og burde reist rundt til videregående skoler for å rekruttere unge. Ikke alle kan sitte foran datamaskinen. Noen må bygge hus, noen må male, noen må mure. Vi har hatt folk fra Polen og Litauen, folk vi ikke kunne klart oss uten, men vi må ta vare på våre egne og få unge ut på arbeidsplasser for å skape og bygge.
– Malerfaget er i seg selv så interessant. Jeg har tapetsert gulltapet til fem tusen kroner rullen, sparklet, strimlet, malt og tapetsert tusenvis av kvadratmeter vegger, restaurert fyllingsdører, lasert og ådret – det er så mange varierte oppgaver innenfor faget. Velger du mesterutdanning i tillegg står du fritt til å gå videre, ansette folk, etablere gode kundeforhold og trygge arbeidsplasser eller søke deg til andre jobber, sier Urdal.
Etter å ha jobbet i brorens firma i mange år, har hun nå jobbet i flere år som prosjektleder for Malerfirma Monsen AS, et stort og anerkjent firma i Bergen der hun har hatt ansvar for diverse rammeavtaler og regnet på anbud. Nå nærmer hun seg pensjonsalder og har begynt å trappe ned.
– Familie og venner sier at jeg må skytes for at jeg skal gi meg, ler hun. Men jeg ser jo at det nå går mot en pensjonisttilværelse, der jeg kanskje tar enkelte oppdrag. Jeg er brennende opptatt av bevaring av gamle bygg. Jeg har jo fått god kunnskap gjennom mange år fra min far og også min bror. Jeg er også heldig å ha fått deltatt på kurs med Norbert Seidel, som reiser verden rundt og rehabiliterer gamle bygninger. Den type oppdrag er utrolig spennende men det er nok på tide for meg nå å trappe ned, ellers så må jeg vel skytes. 😀