Ny rapport med en sammenligning av innholdet i mesterkvalifikasjoner i fem europeiske land

Analysen bygger på eksisterende og oppdaterte nasjonale krav til læringsutbytte/kompetanse. Dette betyr at vi sammenlikner forventninger og mål, ikke den faktisk realiserte kompetanse slik den kommer til uttrykk i arbeidslivet *. Mesterbrev innenfor tømrer- og frisørfag er valgt ut som eksempler for slik å dekke forskjellen mellom håndverks- og industrifag på den ene siden og fag knyttet til tjenesteyting på den andre siden. Analysen støtter seg på metodikken som er utviklet av Cedefop over de siste to tiårene og bruker læringsutbyttebeskrivelse knyttet til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket som referansepunkt.

Analysen av de ti europeiske mesterbrevkvalifikasjonene i fem land illustrerer betydelig samsvar i kravene til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, mens de ulike landene (og fagene) vektlegger ulike ting (for eksempel spesialiserte tekniske ferdigheter versus ledelse og markedsføring), observerer vi samsvar i behovsanalyse og mål på tvers av landegrensene. Dette kommer formelt til uttrykk gjennom at tre av landene har plassert sine mesterbrev på nivå 6 i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (og i sine respektive nasjonale kvalifikasjonsrammeverk). De franske BTS/BTM-kvalifikasjonene representerer unntaket og er formelt plassert på nivå 5. Reelt sett kan det argumenteres for at også de franske kvalifikasjonene tilfredsstiller nivå 6-kriteriene.

De to norske mesterbrevene som er analysert i rapporten bygger på mange av de samme prinsippene som er lagt til grunn for mesterkvalifikasjonene i de øvrige landene. De norske mesterbrevenes nivå og omfang (‘dybde’ og ‘bredde’) står ikke tilbake for hva vi observerer i Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike. Dette gjelder både tømrer- og frisørfaget. Når det gjelder frisørfaget knytter det seg imidlertid en viss usikkerhet til den rent frisørfaglige spesialiseringen. Mens det ikke hersker tvil om at kravene til ledelse, økonomi og markedsføring er formulert på et høyt nivå (minst 6, til dels 7), er kravene til det rent frisørfaglige mer vage enn hva tilfellet er i for eksempel i Frankrike, Tyskland og Østerrike.

Den nylig avsluttede evalueringen av det norske kvalifikasjonsrammeverket aktualiserer spørsmålet om innplasseringen av mesterbrevene i det norske kvalifikasjonssystemet. Analysen i denne rapporten viser at de to utvalgte norske mesterbrevene ikke ligger tilbake for tilsvarende mesterbrev i Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike. De norske mesterbrevene kombinerer teoretisk kunnskap med praktiske ferdigheter og generell kompetanse på en måte som er av stor verdi for enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet som helhet. En formell innplassering av mesterbrevene i det norske kvalifikasjonsrammeverket vil være et viktig bidrag til å styrke arbeidslivsrelatert og praksisbasert utdanning og opplæring på høyt nivå.

Mesterbrevnemnda mener det er viktig at det i NKR gis tilgang for de høyere nivåene 7 og 8 over nivå 6, for den norske mesterkvalifikasjonen, på linje med hvordan det er i andre europeiske land som Østerrike og Tyskland.

(^[1]) OECD is currently exploring the possibility of an international assessment of achieved VET skills and competences (“PISA” for Vocational Education and Training). Whether this kind of assessment will be realised on a larger scale is still uncertain and will be decided after finalisation of current pilot study 2024/25.

Rapporten finner du her