Bør du klage på skatteoppgjøret?

Artikkelen er skrevet av: Bård Erlend Hansen, skatteadvokat i Skattebetalerforeningen
Hva bør du så sjekke i skatteoppgjøret?

Fravikelser

Dersom Skatteetaten ikke er enig med deg i endringene du gjorde i selvangivelsen, er hovedregelen at du skal varsles om dette før skatteoppgjøret.

I den forhåndsutfylte selvangivelsen din stod det oppført at du hadde en gevinst ved salg av bolig, og at du skulle betale skatt av denne gevinsten. Du var uenig i dette, og strøk opplysningene fordi du mener at du oppfyller vilkårene for skattefritt salg av egen bolig.

Dersom Skatteetaten er uenige, og fortsatt behandler denne gevinsten som skattepliktig, skal du ha fått et varsel i forkant av skatteoppgjøret.

Selv om du ikke har fått et slikt varsel det er det likevel god grunn til å sjekke om skatteoppgjøret er i samsvar med selvangivelsen du leverte inn. Ved fravik som gjelder mindre beløp kan slikt varsel unnlates. Skatteetaten kan også la være å varsle deg i enkelte andre tilfeller, så du bør alltid sjekke at skatteoppgjøret stemmer med det som stod i selvangivelsen.

Uteglemmelser

Dersom skatteoppgjøret stemmer overens med din innsendte selvangivelse, skulle man tro at saken er grei. I alle fall i de tilfeller hvor man aktivt har gjort endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Det du likevel skal huske på er at skatteoppgjøret også er en ny sjanse for å kontrollere selvangivelsen din og sjekke at du gjort alle endringer du skulle gjøre.

Hvis du for eksempel solgte din egen bolig med gevinst i 2014, denne gevinsten stod oppført som skattepliktig i den forhåndsutfylte selvangivelsen og du unnlot å stryke gevinsten – selv om du kvalifiserer for skattefritak ved salg av egen bolig – har du nå en sjanse til å korrigere dette.

Et viktig poeng her er at når du retter opp dette innen klagefristen, altså sender en klage til Skatteetaten, så har skattemyndighetene plikt til å realitetsbehandle klagen. Dersom du derimot venter med dette til etter at klagefristen er utløpt, og forsøker å få endret dette senere gjennom å anmode om endring av ligning, er nåløyet trangere. Da er det opp til skattemyndighetene om saken skal realitetsbehandles.

Dersom du har glemt en inntekt på selvangivelsen, eller kommet til at en tidligere fradragsført utgift kan likevel ikke er fradragsberettiget, bør du også sterkt vurdere om du skal gi ytterligere informasjon til Skatteetaten. På denne måten unngår du tilleggsskatt dersom forholdet senere tas opp, og i tillegg unngår du at Skatteetaten får en utvidet mulighet til å endre selvangivelsene dine – fra to til ti år.

Klage?
Dersom du etter å ha sjekket skatteoppgjøret kommer frem til at du bør klage på det, må du sende inn en klage. Den skal oppfylle visse lovkrav:

Klagen må være sendt innen seks uker etter at skatteoppgjøret ble sendt deg. Datoen for skatteoppgjøret fremgår øverst til høyre på skatteoppgjøret.
Klagen må fylle lovens krav til form og innhold.
Det viktigste her er at du ikke sender klagen for sent. Bommer du på klagefristen, og sender klagen etter at den er utløpt, har ikke skattemyndighetene plikt til å vurdere klagen din. Ser du at det blir dårlig tid, må du søke om fristutsettelse innen utløpet av fristen. Klagen er rettidig når du kan godtgjøre at den er sendt innen fristens utløp.

Her er det flere måter å sende inn klagen på, men en grei tommelfingerregel er at klagen sendes elektronisk til skattemyndighetene, via kontaktskjemaet som er tilgjengelig på skatteetatens internettsider, slik at kommunikasjonen blir sporbar elektronisk.

Klagens form og innhold

Det er det lokale skattekontoret som er klageinstans for klager over ligningen. Klagen skal derfor sendes dette kontoret. Klagen kan også sendes elektronisk, og det er et eget skjema tilgjengelig på skatteetaten.no for levering av slik klage.

Du kan klage over alle fastsettinger som er gjort under ligningen, eller som skulle ha vært gjort, og det er ingen begrensninger i adgangen til å fremsette nye faktiske eller rettslige anførsler. Du er altså ikke bundet, hverken av det du har sagt eller ikke sagt, da du leverte selvangivelsen i vår. Med andre ord kan du få med de postene du glemte da du leverte selvangivelsen.

Ligningslovens krav til klagen, er den må inneholde «bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på». I enkle termer betyr dette at du må angi hva som skal endres og du må begrunne hvorfor slik endring skal skje. Du vil kunne utdype klagen senere, men vår anbefaling er at du på et tidlig tidspunkt får med alle argumenter i saken og legger ved all dokumentasjon som støtter dette.

Det er skattekontoret som behandler saken i første instans, og dersom de er enige med deg er saken grei. Dersom ikke de ikke gir deg medhold, kan du klage videre til skatteklagenemnda. Da gjelder det en kortere klagefrist (3 uker fra skattekontorets vedtak), og i slike klager er det særlig grunn til å legge flid i utformingen av anførsler og passe på at du får med deg all dokumentasjon. Du kan bli nektet å fremlegge ny dokumentasjon i en eventuell senere rettssak.

Husk at du også kan bringe vedtaket i første instans rett inn for domstolene – det er ikke noe vilkår for søksmålsadgang at de administrative klagemulighetene er uttømt. Søksmål må i tilfelle reises innen seks måneder. Ikke sjelden vil det være regningsvarende med advokatbistand i slike prosesser, og da kan man spare tid og penger ved å innhente slik bistand på et tidlig stadium i prosessen.

Når kommer skatteoppgjøret?
Leverte du selvangivelsen på nett eller benyttet deg av leveringsfritak, har Skatteetaten signalisert at oppgjøret skal være klart 24. juni 2015 for de aller fleste. Skattepengene, dersom du har betalt for mye, kommer samme dag eller like etterpå. Restskatten må betales senere i høst, vel å merke dersom du ikke betalte før 31. mai.

Dersom du leverte selvangivelsen på papir, eller er næringsdrivende, kommer skatteoppgjøret en gang mellom 5. august og 14. oktober.