Anleggsgartner stopper flomvannet

Anleggsgartnermester Sveinung Sviland produserer biokull og er nettopp ferdig med å studere lokal overvannsdisponering. Anleggsgartnermesteren er virksomhetsleder i Sandnes bydrift.

Han er anleggsgartnermester med ansvar for teknisk drift. Sveinung Sviland har gått en annen vei enn mestere flest. Han har arbeidet for Sandnes kommune helt siden før han tok mesterbrevet, og nå er han virksomhetsleder i Sandnes bydrift.

Parkeringsvakter og gartnere
– Jeg tok mesterbrevet i 2005. Så har jeg hatt ansvaret for driftsavdelingen i kommunen. Veivedlikehold, idrettsanlegg, svømmehaller, og i år har vi også fatt med parkeringsbetjentene, forklarer han.

I tillegg til å vedlikeholde, brøyte og strø 480 kilometer kommunal vei har Sandnes bydrift også ansvaret for rundt 500 grøntanlegg. Store og små parker, friområder og uteanlegg, inkludert 120 skoler og barnehager.

– Det betyr at vi har ganske mange fagutdannede anleggsgartnere hos oss. Det er 20 anleggsgartnere som drifter grøntområdene, forteller han. Totalt har han ansvaret for 100 årsverk fordelt på 210 personer. På grøntanleggene og i svømmehallene er det mange som arbeider bare i sesongen, og også brøytingen gjøres med egne folk. Hovedsykkelveiene er satsingsområdet på den fronten akkurat i år.

Kontrakter og personal
Kommunale ledere flest har akademisk bakgrunn. Sveinung Sviland mener at han har hatt god nytte av mesterutdanningen sin.

– Den er nyttig med tanke på kontraktsformularer, personaloppfølging, økonomi, ledelse og markedsføring. Selv om vi ikke driver markedsføring og salg utad, er det viktig å markedsføre seg internt i en stor organisasjon. Det har vi jobbet ganske mye med, for å skape forståelse for kvalitet og beskrivelse av hva andre skal kjøpe og hva vi skal levere, sier han. Sandnes bydrift har sin egen avtalebok for å få på plass formalitetene med de andre avdelingene i kommunen.
Fra nyttår slo Sandnes seg sammen med Forsand kommune. Dermed kom det nye ansatte, og kulturbyggingen må begynne litt på nytt igjen. Nå er avstandene blitt store, også.

– Vi grenser til Bykle i Setesdal og har mye fjell og utmark, sier Sviland.
Uavhengig av sammenslåingen er Sandnes i rask vekst fra år til år.

Studerte overvannsdisponering
Sveinung Sviland har nettopp videreutdannet seg. Vea på Moelv, Norges grønne fagskole, har satt i gang et eget studium i lokal overvannsdisponering (LOD).

– Det hadde gått noen år siden jeg hadde tatt etterutdanning, og jeg var på jakt etter å få utvidet faget litt. Når du har så mange ansatte, blir det så mye personal og merkantile funksjoner at du mister litt grepet på faget, sier han.

På Vea kom han sammen med folk fra både privat næringsliv og offentlige etater, både anleggsgartnere og lærere. Det ble mange forskjellige utgangspunkt for å diskutere et tema som han regner med blir mer og mer viktig.
– Det er høyst aktuelt nå som vi får økt nedbørsmengde på kortere tid, samtidig som vi bygger ned byene med tettere flater. Det er viktig å ta vare på naturlige vannveier og ikke legge alt i rør. Så lenge hovedledningene er sprengt og for tette, er det behov for tiltak, konstaterer Sviland.

Store forskjeller
LOD dreier seg om å bruke og infiltrere overvann på egen eiendom. Holde vannet lenger på hver enkelt tomt, og så slippe det ut på ledningsnettet senere når det er mer kapasitet. Det betyr besparelse på VA-ledningene. Grønne tak, grønne vegger og regnbed er eksempler på løsninger som både tar vare på vannet og renser det.

– Da vi begynte på skolen, så vi at det var veldig stor forskjell på hvor vi kom fra i landet. Hvilke vekster og vekstmedier vi kunne bruke, men også klimatiske forhold med nedbørsmengder, frost og annet du må ta hensyn til, varierer veldig, forklarer han.

Sandnes kommune har rundt 6000 kvadratmeter med grønne tak hittil. Det nye rådhuset har grønt tak. Den første grønne veggen er på plass. Sedumtak-leverandøren Bergknapp ligger i byen. Det gjør også Storm Aqua, som utvikler løsninger for lokal overvannshåndtering.

Sandnes bydrift har to lærlinger i anleggsgartnerfaget. Sviland prøver å videreføre LOD-kunnskapen sin til dem. Emnet er ganske nytt, men han mener at det bør legges inn som en modul i faget. Nå blir utfordringen å vedlikeholde anleggene riktig: Permeable dekker som slipper gjennom vannet, må beholde funksjonen.

Norsk Standard er i gang med å utarbeide en kvalitetsstandard for blågrønn faktor. Den skal bidra til gode, klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann, forklarer han.

Renser og binder karbon
Rett utenfor kontoret har Sviland og folkene hans gjort en ekstra innsats for både jordsmonn og klima.

–Vi har bygd et biokullanlegg. Her kan vi brenne alt som er organisk. Vi varmer det opp til 400–600 grader. Så tar vi det ut før det er helt forkullet. Da får du kull som vi kan blande i jorden og som har en renseeffekt, forklarer han.

– Kull har veldig stor overflate. Det kan ta vare på vann og næring, og det kan lage jordblandinger. Vi kan plante trær rett i pukk hvis vi blander inn biokull. Dessuten binder det karbon, forklarer han.
Anlegget er et av de første i Norge i større skala. Det produserer cirka en kubikk i døgnet.

– Vi bruker flis fra egen skog. Na tar vi også imot hageavfall fra innbyggerne, kverner det opp, brenner det og så kan de få med biokull hjem, forteller Sveinung Sviland.