DIGITALISERING: – Omstillingen må skje nå

Digitaliseringen er på full fart inn i byggebransjen.

15Digitaliseringen er på full fart inn i byggebransjen og dette er noe alle involverte parter må ta innover seg.

– Vi er ikke fullt digitalisert selv ennå, så vi kan ikke forvente noe mer av andre, men tiden er inne og vi må omstille oss nå. Vi ser at entreprenørene er flinke på digitalisering og det antar jeg vil påvirke underentreprenørene slik som mesterbedriftene også.

De må henge med ellers er de “out of business”. Kort og greit må både store og små henge med i utviklingen, sier OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

HENG MED: Kort og greit må både store og små henge med i utviklingen, sier OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

OBOS-sjefen tror ikke alle fremtidens løsninger ligger i en digitalisering.

– Det er ingen entreprenører som har levert billigere enn de gjorde tidligere fordi de har blitt digitaliserte, men de må henge med i timen. Det er for sent å tenke på en digitalprosess den dagen kunden etterspør den kompetansen, sier Siraj.

Det har blitt uttalt av enkelte at byggebransjen kan spare opptil 30 milliarder kroner på å digitalisere enkelte prosesser. Hva tenker du om det?

– La oss ikke bruke for store tall. Jeg tror ikke på det. Både byggetid og byggekostnader går feil vei til tross for at mange allerede i dag er digitalisert, men hva er alternativet? Alternativet hadde sannsynligvis vært enda dyrere og at prosjektene hadde tatt lenger tid, men hvor mye dyrere og hvor mye lenger tid de hadde brukt vet vi ikke.

Jeg tror en digitalisering handler mer om kvalitet og dokumentasjon og det å kunne dokumentere arbeidsoperasjoner.

Vi må sørge for at vi leverer gode produkter til kundene våre med hjelp av digitale verktøy. Det å kunne dokumentere arbeidsoperasjonerunderveis er viktig både for entreprenøren og kunden. Det å ha en digital avrapportering for kvalitet er viktig, men ikke alt, mener Siraj.

Hva annet er det du mener er viktig for bransjen?

– God kultur er viktig. God kultur, gode verdier og det å omgi seg med skikkelige folk. Vi trenger ikke flere regler i Norge. Byggenæringen for eksempel, krever regelendringer for å få bukt med det useriøse markedet. Jeg mener at det handler om at alle slutter å handle med de useriøse, så går det helt greit. Poenget er at vi må vite hvem vi handler med. Mange må nok erkjenne at de ikke vet nok om vedkommende de handler med fordi de er for opptatt av å få det billigst mulig.

For vår del velger vi å bruke de største og mest seriøse aktørene med gjennomføringskraft i stedet for å jage den siste kronen. Hvis entreprenørene velger underentreprenører etter det samme prinsippet og ikke kun etter beløpet som står nederst på anbudet, så vil det ikke være et marked for å være useriøs, sier Siraj. Han påpeker at også for rekrutteringen er det viktig at bedriftene henger med i timen med hensyn til digitaliseringen.

Moralsk kompass

– Det handler om det moralske kompasset. Hvis flere handler etter det moralske kompasset i stedet for et grådighetskompass, blir vi kvitt de useriøse aktørene. Hvis det moralske kompasset ikke tas i bruk, så får vi aldri bukt med problemet. Nye regler hjelper ikke. De useriøse vil bare finne nye måter å drive useriøst på. Vi betaler heller litt mer for en ordentlig entreprenør som har en god balanse mellom kost, kvalitet og samfunnsansvar. Omgi dere med ordentlige folk så vil det gå bra med landet. Det er en enkel moral, men svær tviktig, sier Siraj.

Siraj er tydelig på at han ikke er en stor tilhenger av ROT-fradraget.

– ROT-fradraget har jeg ikke noe tro på. Det er jo litt rart om en skulle få skattefradrag for ikke å være kjeltring. Det må en holdningsendring til slik at vi handler hvitt og med seriøse aktører. Jeg tenker at mesterne og mesterbedriftene har en viktig rolle og at de må promotere seg som de seriøse. Når de samarbeider og går til kundene sine må de bygge en merkevare rundt det å være seriøs.

Det er det mange av de som gjør, men de må bli bedre på det. I tillegg må vi som konsumenter etterspørre de som er seriøse. Jeg oppfatter mestermerket som et kvalitetsstempel. Jeg har tro på frivillige merkeordninger, men ikke flere regler. Det er ikke flere regler som vil stoppe de useriøse, men en holdningsendring, sierSiraj.

Hvordan ser du på digitalisering som en modernisering av yrkesfag. Tror du det vil gjøre det mer attraktivt å begynne på yrkesfag?

– Ja, men vi må vise fram de gode og framtidsrettede bedriftene for ungdommen. Ungdom flest er ikke glødende opptatt av hammeren, men de er utrolig flinke i den digitale verden. For å nå ungdommen handler det mye om hvordan vi kan sy det digitale og det praktiske sammen slik at det blir attraktivt å bli håndverker.

Samtidig må foreldrene støtte opp om ungdommenes valg og si at det var et bra valg fordi de har valgt det de selv har lyst til å drive med. Det er også viktig å få synliggjort bedrifter som er offensive og som viser at det finnes en karrierevei i yrkesfagene.

Å jobbe og samtidig bidra til utviklingen av digitale verktøy blir viktig. Slaget står om å få en aksept for at det å bli håndverker er veldig bra. De gjør en minst like viktig jobb som andre yrkesgrupper, avslutterSiraj.

LES OGSÅ:

 

 

Fant du det du lette etter?