En kronikk om Mesterfagene, anno 2016

Om mesterfagene før og nå.

Av Aksel Hagen, leder Mesterbrevnemnda og Johanne Wulfsberg-Gamre, daglig leder Mesterbrev

Siden nyttår har vi fulgt ANNO på NRK. Anno gir oss et unikt innblikk i bylivet og håndverkstradisjoner på 1700-tallet. Mye har forandret seg på 300 år, men håndverksfagene er fortsatt levende – midt i blant oss.

I Anno er spillet slik at den som får svennebrevet skal lede resten av gruppa mot et mesterstykke. Lykkes hun med det kan hun oppnå mestertittelen. Mesteren er læreren og veilederen for nye svenner.

Slik opprettholdes kompetansen og videreføres fra en generasjon til neste. Slik fungerer på mange måter utdanningen i håndverksfagene også i dag.

Mesterens rolle

Et håndverk må læres ved å utføre faget. Ingen blir tømrer uten å bygge, og den eneste måten å bli frisør er ved å klippe hår. Dette er godt illustrert i Anno. Det samme er mesterens rolle. Mesteren er lederen og den som driver bedriften. Mesteren har lærlinger og svenner og på den måten læres ferdighetene videre.

Det er mye som har forandret seg siden 1721, men håndverksmesteren lever fortsatt i beste velgående. I dag er det over 17000 aktive håndverksmestere i Norge som utøver sitt yrke innen over 70 ulike fag.

MESTER: Daglig leder for Mesterbrevnemnda, Johanne Wulfsberg-Gamre. FOTO: Terje Haugen

MESTER: Daglig leder for Mesterbrevnemnda, Johanne Wulfsberg-Gamre. FOTO: Terje Haugen

Mestertittelen er en lovbeskyttet tittel og ingen uten et gyldig mesterbrev kan kalle seg mester i næringsøyemed. Sånn sett gir mesterbrevet, som i Anno, viktige privilegier.

For mange er mestertittelen likevel først og fremst en personlig tittel som viser kompetanse og angir at vedkommende har den høyeste utdanning i det utøvende håndverksfaget.

Mesterfagene i 2016 vs 1721

Ser du på oversikten over mesterfagene i 2016 er det mest slående at vi har mange av de samme fagene i 2016 som i 1721. Det har kommet nye fag til og enkelte fag har forsvunnet. Håndverksfagene er likevel betydningsfulle i dag som de var for nesten 300 år siden.

Å lage det vi omgir oss med til daglig; mat, klær, bygninger, verktøy og gjenstander er bestandige ferdigheter som på mange måter ikke endrer seg så mye.

Den store forandringen er derfor at håndverksmesteren driver med tradisjonelt håndverk med ny teknologi og materialer.

En faggruppe som har endret seg radikalt er bilfagene. På 1700 tallet fantes det vognmakere som laget alt av vogner og kjøretøy, også sleder. Dette faget er erstattet med mekaniske fag som etter hvert blir mer og mer styrt av datateknologi

Foto av Aksel Hagen

LEDER: Aksel Hagen er leder for Mesterbrevnemnda

En annen faggruppe som har forandret seg mye er matfagene. Industriell matproduksjon er mest vanlig for den maten vi spiser i dag, men også her ligger håndverksfaget til grunn: å ha kjennskap til råvarene, smakstilsetninger og oppbevaring.

Den moderne håndverksmesteren skiller seg først og fremst fra svennen ved at han/hun har tatt en skreddersydd lederutdanning i faget sitt.

Denne videreutdanningen tar for seg bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning i lærefaget.

For å bli tildelt mesterbrev må vedkommende i tillegg ha flere års erfaring i faget.

Kan drive bedrift

Mesteren er utdannet til å etablere og drive håndverksbedrifter på en solid og seriøs måte. I tillegg har han et særskilt ansvar for å føre gamle håndverkstradisjoner videre og utvikle håndverket i tråd med samfunnsendringene.

Mesteren spiller en viktig rolle i utvikling og innovasjon innen håndverksfagene. Den enorme teknologiske utviklingen som har skjedd på 300 år har mange årsaker. Mesteren har her spilt en nøkkelrolle som fagarbeideren og lederen som kontinuerlig har behov for forbedring og utvikling av håndverket og bedriften.

Viktige innovasjoner skjer innen materialbruk, teknologi og organisering, ja det skjer daglig. Også i 2016 er det mesteren som har de beste forutsetninger for å fortsette denne utviklingen.

I disse dager er det mange skoleungdommer som skal gjøre et valg for framtiden. Et godt råd er å velge yrkesfag. Her er det gode muligheter for sikker jobb og karrieremuligheter for de som ønsker det.

Norge trenger fagarbeidere i framtiden, uten lærlinger, svenner og mestere vil det meste stoppe opp. Så til ungdommen: Velg yrkesfag! Norge trenger flere fagarbeidere. Og for deg som også ønsker en karriere som leder ligger mesterbrevet og venter.

Mesterfagene er aktuelle i TV-serien Anno.

NRK: Mesterfagene er aktuelle i NRK-serien Anno, som for tiden er å finne på NRK sin nett-tv.

LES MER:

Kronikken ble først publisert i Adresseavisen.

Fant du det du lette etter?