Slik kan byggenæringen spare 30 milliarder på digitalisering

Byggmester Jon Olav Sigvartsen har stor tro på at en digitalisering i byggenæringen vil gi store besparelser.

Tømrermester Steffen Dahlen

MESTER: Daglig leder Jon-Olav Sigvartsen bruker gjerne nettbrett ute på byggeplassen.

Byggmester Jon Olav Sigvartsen fra Dal i Akershus utenfor Oslo, har stor tro på at en digitalisering i byggenæringen vil gi store besparelser.

Under NHOs årskonferanse i begynnelsen av januar fortalte han at hans firma de siste fem årene har firedoblet omsetningen og redusert byggekostnadene med ca 7 prosent etter innføringen av det de kaller den papirløse byggeplassen.

– Hvis hele byggenæringen hadde gjort det samme løftet som oss, hadde en samlet næring spart 30 milliarder kroner, sa Sigvartsen.

Norgeshus JOS-Bygg startet med ny teknologi for å bedre styringssystemet i 2012. I følge Jon Olav bidrar dette til bedre styring med produksjonen og færre feil i prosessen.

– I tillegg gjør systemet det enklere å plassere ansvar for de ulike oppgavene som gjøres, sier Sigvartsen.

Men det holder vel ikke bare med en god digital plattform?

– Det starter med gode fagfolk og så er det viktig med et godt system. Et godt system gir oss en fordel ved at vi vet at vi bygger bra. Den digitale plattformen vi har innført, med styringssystem der vi bruker smarttelefoner og nettbrett til å følge opp byggeprosessen, bidrar til å modernisere og heve faget.

Det oppleves som positivt av både våre ansatte og ikke minst kundene, forteller Sigvartsen.

Hvor mye mener du at dere har spart ved å innføre dette systemet?
– Vi har kuttet byggekostnadene med ca 7 prosent etter innføringen av den «papirløse byggeplassen» for tre år siden. I samme periode
har vi firedoblet omsetningen, og omsetter i dag for 70 millioner kroner.

I 2010 lå vi på 17,8 millioner i omsetning og lå på pluss minus 20 millioner i flere år. Vi følte at det gikk på relativt høyt turtall den gangen, men det har bare økt og økt. Dette har vært en kjempeutvikling.

Årsaken til omsetningsveksten er at vi holder det vi lover, vi har gode bygg, høy kompetanse i alle ledd, tar ingen snarveier. Det gjør at vi har gode prosesser, som fører til fornøyde kunder.

I tillegg har vi ansatte som utøver faget sitt med stolthet. Dette igjen bidrar til økt etterspørsel, og vi prøver hele tiden å forbedre oss slik at vi klarer å ta unna alle de forespørslene som kommer.

Vi gjør det vi er gode på, og da ruller det og går. Hvis en samlet bransje gjør de samme endringene som vi har gjort, kan den spare inn 30 milliarder kroner. Potensialet er enda større ved for eksempel å få til en bedre samhandling mellom næringsliv og det offentlige, sier Sigvartsen.

Kort fortalt så er det slik at administrasjonen nå kan håndtere flere prosjekter samtidig. I tillegg har vi en større presisjon.
Olav Sigvartsen

Hvor er det dere har hentet inn besparelsene?
– Det viktigste vi har gjort er å effektivisere administrasjonen, prosjektledere og selgere, ja alle sammen. Videre har vi effektivisert
prosessen som berører de faste kostnadene for å få bygd et hus.

Vi har ikke endret på så mye av det ute, men vi har endret tankesettet på hvordan vi jobber.

Du hjelper selger, prosjektledere og basen med en god struktur som igjen reduserer antall spørsmål slik at én person kan gjøre det to personer gjorde før. Dét er det grunnleggende.

Vi har lagt det opp slik at du ikke behøver å spørre om ting. Systemet skal være lagt klart på forhånd og du skal vite hvor du finner informasjon.

Tidligere har det vært slik at vi har gitt en beskjed og så fikk vi spørsmål om det samme litt senere og det er unødvendig. Det å fjerne mange slike tidstyver ved å ha en bedre struktur gir en bedre kvalitet på det du gjør.

For vår del reduserer dette f.eks. unødvendig bilkjøring. En prosjektleder hadde tidligere ca 40% av tiden sin på kontoret og 60 prosent ute.

I dag har prosjektlederen mellom 80 og 90 prosent av tiden sin på kontoret fordi vi har fjernet alle de unødvendige turene ut ved å ha digitalisert funksjoner slik at vi arbeider lettere.
Systemet gjør at vi har en automatisk kommunikasjon mellom kontoret og byggeplassene som gjør at vi slipper å reise ut så ofte. Vi hadde systemer tidligere også, men de var for tungrodde, forteller Sigvartsen.

Satt i system

Sigvartsen mener at en må ha et system med elementer som kvalitetssikrer flyten i byggeprosessen.
– Kort fortalt så er det slik at administrasjonen nå kan håndtere flere prosjekter samtidig. I tillegg har vi en større presisjon. Det medfører at den enkelte føler en økt trygghet når de reiser hjem fra jobb fordi de har en bedre kontroll på det de gjør.

Jobben her på kontoret preges av å ha mange baller i luften samtidig, og det gjelder å vite hvor alle ballene er og ha kontroll på dem. Det er det systemet hjelper oss med. Men systemet er ikke alt. Det er også en kultur. Du kan ikke innføre en dataplattform og tro at du sparer penger i morgen.

En innføring av et system krever en del av de ansatte og de må være villige til å være med på endringen. Hvordan har dette fungert hos dere?
– Det har for så vidt gått greit, men endring er vondt for alle det. Også for meg, sier Jon Olav med et smil.

Hvordan tror du en digitalisering av bransjen vil påvirke dagens håndverker?
– Vi blir mer effektive og det blir mer interessant å være håndverker for du får en administrativ del av jobben. Du reduserer behovet for en som må følge etter for å se at ting blir gjort – du sitter inne og ser at ting blir gjort.

Skal du imøtekomme kommende generasjon som er enda mer digital enn det vi er, så kan du ikke ha en bransje som henger etter på teknologien. Du ser hvordan skolene har integrert den nye teknologien, da kan ikke vi henge etter. Da er vi ikke en attraktiv bransje. Vi er nødt til å være i front, mener Sigvartsen.

Kompetanse er viktig

Norgeshus JOS- Bygg satser mye på kompetanse og har i dag 6 mestere ansatt samtidig som det er flere som tar mesterutdanningen. Om et års tid har bedriften 10 byggmestere i firmaet.

– Da har vi mestere både inne og ute. Samtidig har jeg og en annen på kontoret tatt utdanning ved BI, og vi har etterutdanningsløp for alle ansatte. Vi prøver hele tiden å utvikle oss videre og gi de ansatte en riktig progresjon fra hvor de er. Jeg tror det er mye av årsaken til at ting fungerer godt.

Det koster litt å heve kompetansen til de ansatte, men jeg føler likevel at vi sitter igjen med mer. Jeg tror det er viktig å ha en god kultur. Skal du levere gode boliger må du ha gode folk. Skal du ha gode folk må du gjøre dem gode.

Vi har regnet mye på hva kompetanseheving koster, men det er hele tiden en kost nytte fordel og for vår del føler jeg at det regnestykket går opp, forklarer Sigvartsen.

Selvstendig arbeidsstokk

Det er mange måter å sette opp en bedrift på, hva er deres oppskrift for å lykkes?
– Den måten vi har satt opp vår bedrift på krever en god kompetanse ute. Vi baserer oss på faglig sterke håndverkere ute på byggeplass som praktisk talt kunne vært prosjektledere i morgen.

Vi prøver å gi dem så mye ansvar som mulig for å lette på trykket inne på kontoret og gi håndverkerne ute en bedre jobb og gi alle en viss form for progresjon, sier Sigvartsen.
Hva har vært de største investeringskostnadene ved å innføre en digital plattform, teknologi, drift, kursing osv?
Det største løftet har vært lønnskostnadene. Vi har vært en pilotbedrift som har testet ut og funnet gode løsninger sammen med Norgeshus. Nå har vi drevet med dette i 3-4 år og har brukt mye tid på det. Det vil være stor forskjell på bedrifter som tar i bruk dette i dag sammenlignet med den prosessen vi har vært igjennom.

Vi har brukt tusenvis av timer for å få dette til å fungere, med både prøving og feiling. Men vi har vært så heldige at vi har fått litt Skattefunn-midler som gjør det enklere for oss å drive med dette.

Med hensyn til opplæring i systemet bruker vi én dag på det grunnleggende for administrasjon. Det er utviklingen som har tatt tid og ikke innføringen av systemet slik det er i dag. Samtidig har vi klart å drive butikk.

Vi hadde aldri vært der vi er i dag hadde vi ikke lagt ned tid i dette arbeidet. Men jeg vil legge til at selv om systemet nå er på plass så er vi allerede i gang med å finne nye områder med forbedringspotensiale, avslutter Sigvartsen.

Saken ble først publisert i bladet Mesteren, nr. 1 2016.

Fant du det du lette etter?